tirsdag 18. mars 2014

luggen


i september 2010 gikk eg svært optimistisk til ein økologisk frisør i oslo og fikk klippa pannelugg. det var så katastrofalt drittdårleg at eg gråt heile helga og hadde ikkje lyst til å gå ut døra i det heile tatt. hugsar at eg sat på kafé med inga og nokre vener av ho og følte meg som verdas bajs. og så lovte eg meg sjølv at eg aldri meir skulle ha pannelugg.

og så er det her med løftar noko eg tydelegvis ikkje klarar så godt, for i dag gikk eg til ein økologisk frisør i tromsø og klippa pannelugg der eg hadde masse masse hår i sideskill. eg sa til frisøren "her treng vi å gjere noko" og ho sa "det er eg heilt einig i!" og så gjorde vi det og så blei det fint og bra. så no kan kva som helst skje!

2 kommentarer:

  1. Kjære vene, er det tre og et halvt år siden? Nå følte jeg meg gammel. Og du, du har aldri vært noe annet enn nydelig.

    SvarSlett